Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke

nedre

adjektiv

Opphav

norrønt neðri, opprinnelig komparativ av ned og nede; jamfør nederst

Betydning og bruk

som befinner seg lenger nede i forhold til noe annet;
motsatt øvre (1)
Eksempel
  • de nedre samfunnslag;
  • sette en nedre grense;
  • ta den nedre veien

midtre

adjektiv

Opphav

opprinnelig komparativ av midt (2; jamfør midterst

Betydning og bruk

som er midt i;
mellomst
Eksempel
  • de midtre delene av byen;
  • indre og midtre strøk av landet

major

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’

Betydning og bruk

offiser med rang mellom kaptein og oberstløytnant

søndre, søre

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som norrønt sunnr ‘sør’, søre av; norrønt komparativ syðri

Betydning og bruk

som befinner seg lengst mot sør
Eksempel
  • Søndre Bergenhus amtnavn på Hordaland fylke til 1918;
  • Søndre Land kommune;
  • den søndre av de to toppene er høyest

eldre

adjektiv

Opphav

norrønt ellri, sen norrønt eldri, beslektet med engelsk old, jamfør tysk alt ‘gammel’, komparativ av gammel; jamfør eldst

Betydning og bruk

  1. av høyere alder
    Eksempel
    • du er eldre enn meg;
    • eldre steinalder
  2. nokså gammel;
    Eksempel
    • eldre arbeidere;
    • en eldre dame;
    • i eldre tid;
    • eldre språk
    • brukt som substantiv: gamle mennesker
      • de eldre
  3. som har vært lenge på et sted, i et yrke eller lignende
    Eksempel
    • han er eldre i jobben enn kollegaen

Faste uttrykk

  • den eldre generasjonen
    ofte brukt om foreldregenerasjonen eller i sammenligninger mellom de etablerte versus de nye
    • norske ledere fra den eldre generasjonen
  • den eldre
    etter navn: den eldste av to eller flere med samme navn;
    forkortet d.e.
    • Pieter Brueghel den eldre
  • på sine eldre dager
    i alderdommen

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opprinnelig ‘som har samme form’

Betydning og bruk

  1. som minner om eller ligner på noen andre eller noe annet;
    Eksempel
    • like barn leker best;
    • hun er lik faren sin;
    • han er svært lik seg på bildet
  2. som stemmer helt overens;
    identisk med
    Eksempel
    • en nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for loven;
    • lik lønn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særlig i komparativ og superlativ: bra (1), dugende, god
    Eksempel
    • hun tok den likeste hun fant;
    • kameraten var ikke stort likere

Faste uttrykk

  • likt og ulikt
    litt av hvert;
    viktig og uviktig
  • var det likt seg
    brukt for å si at noe er utenkelig;
    aldri i verden, på ingen måte
    • nei, var det likt seg!
  • være seg selv lik
    ikke ha forandret seg
    • du er nå deg selv lik

lenger

adverb

Betydning og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Eksempel
    • litt lenger bak;
    • lenger borte;
    • lenger til høyre;
    • lenger til venstre
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid fra et visst tidspunkt
    Eksempel
    • bli lenger!
    • jeg vil ikke være her lenger;
    • det er ikke lenger siden enn i går at jeg traff henne;
    • jeg er ikke redd lenger

lengre

adjektiv

Opphav

norrønt lengri

Betydning og bruk

komparativ av lang;
jamfør lenger
Eksempel
  • huset vårt er lengre;
  • i lengre tid

enn 1

subjunksjon

Opphav

norrønt an, en

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning etter komparativ (1
    Eksempel
    • han er eldre enn meg;
    • dette er verre enn før;
    • han har ikke flere venner enn henne;
    • mer enn gjerne;
    • fortere enn fort;
    • dette handler om mer enn økonomi
  2. innleder en leddsetning som uttrykker sammenligning etter komparativ (1 eller etter ‘annen’
    Eksempel
    • hun var en annen enn jeg trodde;
    • han har ikke flere venner enn hun har

Nynorskordboka